Buskøy - en liten perle i havgapet i Nord-Solund

Muligheter for overnatting og leie av lokaler i historiske omgivelser.

Handelsstedets historie

Helt siden steinalderen har det vært bosetting i området rundt Buskøy. Buskøy, tidligere Refsøen, er et tidligere kremmerleie (handelsted) fra midten av 1600- tallet helt Nord i Solund. De første skrevne kildene hvor "Reffsøen" er nevnt stammer fra ca. 1625. Som handelsted har Refsøen (Buskøy) sin storhetstid etter 1650 tallet. Fordi om stedet ikke er omskrevet i "lensrekneskapene og skatteprotokollene " før 1625 er det vanskelig å tro at gården ikke har vært bebodd og drevet lenge før den tid. Selv om jordveien ikke var all verden, innbød stedet og den gode havnen til bosetting, stedet lå tett opptil skipsleia, den gode sildevågen og laksverpene ga gode inntekter. Buskøy ligger sentralt i skipsleia mellom Sunnfjord og Bergen på sørsiden av Buefjorden. Den lune havnen på Buskøy vågen var en av de viktigste jektehavnene på vestlandskysten i gammel tid.

Her hadde Fylkesbaatane anløp og dampskipsekspedisjon fra ca. 1870. Frem til 1900 var Buskøy det desidert viktigste stoppestedet i Solund. Buskøy fikk tidlig poståpneri og telegrafstasjon. I tillegg var det butikk, bakeri, dampskipsekspedisjon, notheng, ishus og salteri i tillegg til et lite gårdsbruk.

Refsøen, senere omdøpt til Buskøy etter familienavnet Busch, var i mer enn 350 år et av de viktigste handelsseta på Sognekysten. Her bodde rike jordeiere. Senere tok dyktige handelsfolk, fangstfolk og fiskebåtredere over.

Navnet Refsøen.

Det opprinnelige navnet på Buskøy var Refsøen. Navnet kom av at øya var "refs og retterstad" for brotsmenn i gamal tid, antakelig tilbake på 14-15-1600-tallet. I dommane het at hodene skulle settes på stake etter halshogging. Stakene ble plassert på Gavlen, som var godt synlig i skipsleia. Stakene ble ståande som synlege åtvaringar mot å bryte lova.

Det sies at avrettingsstedet var på Reset og at selve skafottet var plassert under Livdehellaren. Fra dette stedet var det utsyn både til Lågøyfjorden i sør og Buefjorden i nord.

Gamle kart.

Det eldste kartet vi har funnet på nettet er fra 1750. Her finner vi navnet "Buschøen" på kartet. Flere gamle kart over Sogn og Fjordane er tilgjengelig i kartverket ved å klikke på linkene nedenfor.

Buschøen 1750

Buskøen 1771

Buskøy 1866

Buskø 1876

 

Skarpretter

Skarpretterøks

Livdehelleren/Reset (Avrettingsstaden)

Mine Kilder

Borgarsete Refsøen er omtalt i Gards- og Ættesoga for Solund, Bind nr. 2. Stedets historie er beskrevet tilbake til begynnelsen av 1600-tallet og helt frem til nyere tid. Gards- og Ættesoga er skrevet av Alf Steinsøy. Gards- og ættesoga er tilgjenglig i Nasjonalbiblioteket ved å klikke på linken nedenfor.

Refsøen, gnr. 58, bnr. 1.

Kilde: Steinsøy, Alf: ''Solund''. Utg. Solund sogenemnd. Hardbakke. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060824035}}.

Beliggenhet. Buskøy ligger i Sogn og Fjordane nord for munningen av Sognefjorden.

Nord Solund. Oversiktskart over øyene i Nord Solund.

Buskøyvågen. Oversikt over bebyggelsen i Buskøyvågen.

Gården Refsøen. Georg Balchen Hess rev det gamle herskapshuset etter familien Busch og bygde det staselige Sveitserhuset i 1888. Bildet er hentet fra postkort datert 1910.

Refsøen har i gammel tid vært avrettingssted under futesetet på Fure. Bildet viser Livdehellaren - stedet der skafottet sto. Edel forteller historien om avrettingsstedet.