Minnas seng på Bergen Museum.
Minna seng. Sengegavlen er rikt dekorert.
Minnas seng.
Brev fra museumsdirektør Henrich Achen med opplysninger om Minnas seng.
Minnas seng - beskrivelse av sengen i museets katalog.
Swach's poetiske fremstillinger av Minnas Seng - Forsiden
Swach's poetiske fremstillinger utgitt av Bergen Museum i 1972 side 1-2.
Schwach poetiske fremstillinger side 3-4.
Schwach's poetiske fremstillinger side 5-6.
Tømmerveggen fra herskapshuset til Buschfamilien.
Tømmerveggen hadde merker etter to døråpninger, en stor og en mindre.
Historien om Minnas seng og hvordan den kom til Buskøy
Historien om Minnas seng og hvordan den kom til Buskøy slik den er beskrevet av Bergen Museum:
Historien om den tyske prinsessen og hennes seng utspiller seg på et slott ved Elbens bredd i Tyskland på 1600-tallet. Minna kom i ulykkelige omstendigheter etter forbuden elskov og ser ingen annen utvei enn å rømme til sine slektninger i Norge (Hermanns sønner) for å føde sitt barn. Etter å ha seilt i 3 dager ankommer hun Buskøy og familien Busch hvor Minna finner det «ventede lye» for seg og sin medbragte seng. I Borgarstova på Buskøy føder hun sin «elsklige dreng».
Savnet av datteren var hardt å bære for faren. Han vil forsones og hente Minna hjem. "Skyd snekken ut" slik lød hans Fyrsteord før han setter kursen for det "Høie Nord.
På Buskøy gjenforenes han med datteren og hennes sønn. Sengen etterlater de Buskøy. I gards- og ættesoga for Solund kan vi lese av Fredrik Busch benyttet den rikt utskårne himmelsenga som sin seng etter at far og datter hadde returnert til "Fædreland".
Hele historien er beskrevet i diktet "Schwach’s Poetiske Fremstillinger" utgitt av Historisk Museum ved Universitet i Bergen i 1972. Himmelsengen ble innlemmet i Bergen Museums samlinger 24.10.1845. I museets beretning heter det at"Sengen kom fra eiendommen Buskøy, bnr. 58, bnr. 1, i Solund Kommune. Dette er et gammelt handelsted med historie langt tilbake i tiden.
Dagens hovedhus, et sveitserhus, ble bygget i 1888. Før dagens sveitserhus ble bygget i 1888 sto det et herskapshus fra familien Busch på dette stedet. I tillegg hadde stedet gjestgiveri og en egen skjenkestove for reisende.
Georg Balchen Hess (1842 – 1922) reiv Borgarstova og deler av det gamle herskapshuset fra Busch-tida og bygget det nåværende hovedhuset på Buskøy. Vi har hele tiden blitt fortalt at det skal være rester av tømmerveggene etter herskapshuset fra Buschtida og den gamle Borgarstova i deler av det nåværende hovedhuset på Buskøy. Vi har i forbindelse med restaureringsarbeidet funnet igjen tømmerveggene fra herskapshuset til familien Busch i butikken. Historien forteller at Minnas seng var plassert i Borgarstova der hvor butikken er i dag".
Hvem var egentlig Minna?
Hvem var egentlig Minna? Hvem var hun, hvor kom hun fra og hvilken bakgrunn hadde hun? Og hva var bakgrunnen for at hun og sengen kom til Buskøy hvor hun fødte sitt guttebarn.
I museets hefte om Minnas seng finner vi noen stikkord som kan gi oss en pekepinn.
På en av Tyskland borge (slott)– høit i tiden.
Kuno – alperosen; en ulykkelig kjærlighetshistorie.
Broderstamme av Hermanns sønner – Slektninger i det høie Nord.
Elbebredden – det fortelles at hun seilte ned på elven Elben på veien til de høye nord.
Teksten i heftet bringer oss til Tyskland.
Det finnes ikke mange tilsvarende senger i dag. Vi kan lese at det finnes en maken seng i slottet Urach i Baden Würtemberg. Denne sengen ble laget til hertug Ludvig von Würtembergs bryllupp i slottet Urach i 1585. Dette kan antakelig fortelle oss at Minna hadde en herskaplig herkomst.
Beskrivelse og bilder av denne sengen.
ET LUKSURIØST STYKKE RENESSANSEMØBLER Statsengen ble bestilt for å feire bryllupet til hertugen Ludwig von Württemberg og Ursula von Pfalz-Veldenz i 1585. Det representative møbelet fra renessansen har utsmykkede utskjæringer, et virkelig staselig møbel, skapt for en viktig anledning.
VELFORMET OG RIKT DEKORERT Formen, en seng med stolpehimmel, er typisk for en formell seng fra 1500-tallet. Den lukkede sengegavlen og den rette baldakinen indikerer at statssengen er av en mer tradisjonell type. På slutten av renessansen ble strukturen mer delikat og buet. Spesielt hode- og fotbrettene er pyntet forsiktig. Ornamentikken, kalt hale- og rulleverk, er typisk for renessansen. Elleve forskjellige tresorter ble brukt til applikasjonen og innlegget. Sengegavlen viser brudeparets våpenskjold under en latinsk aforisme. Oversatt: "Herren gir alt og mister ingenting ved å gjøre det."
BRUDEN OG BRUDGOMMEN Etter hans første kones død, Dorothee Ursula von Baden-Durlach, giftet hertug Ludwig von Württemberg (1554-1593) seg med andre gang: tretten år gamle Ursula von Pfalz-Veldenz. Det er uklart om den offisielle fullførelsen fant sted på Urach Residential Palace. Dette ritualet, der paret legger seg sammen i festklærne og foran vitner, var en viktig del av bryllupet den gangen. Statssengen var et passende møbel for denne praksisen. Ekteskapet deres i 1585 forble barnløst. Da hertug Ludwig døde åtte år senere, flyttet Ursula til hennes hus i Nürtingen. Hun sørget over mannen sin til hun døde i 1635 og giftet seg aldri igjen. I dag står den luksuriøse sengen i Golden Hall.
ET UTSTILLINGSVERK MED MANGE ULØSTE MYSTERIER Det er ingen informasjon om verkstedet der sengen ble bygget. Stykket, en av svært få overlevende statlige senger fra renessansen, er ikke oppført i inventarene til Urach Palace. Selv på en auksjon av palassmøbler i 1819 er det ingen steder blant de listede elementene. Det som fortsatt er uklart er om statssengen ikke lå på Urach -palasset den gangen, eller om det ble tatt en bevisst beslutning om ikke å auksjonere den bort. Den står nå i Golden Hall ved siden av modellen til grev Heinrich von Württemberg.
Schloss Urach, Baden Würtenberg
Schloss Urach, Golden Hall
Himmelsengen med portrett av Heinrich von Würtemberg
Himmelsengen
Himmelsengen
Sengegavlen